
Kunnskapsgrunnlag & Teoretisk forståelse
Det som omtales som uhensiktsmessig atferd kan ha sitt utspring i opplevelse av avvisning og svik og kan forstås som hensiktsmessig adferd, basert på forståelse av at adferd er et uttrykk for beskyttelse, som et resultat av tidligere erfaringer. Vi har forståelse for at utvikling tar tid og at utvikling skjer gjennom nye og annerledes erfaringer i møte med andre og gjennom prøving og feiling og at endring derfor forutsetter tålmodig tilstedeværelse, veiledning og støtte i ungdommenes utviklingsprosess.
Barnets behov i sentrum
Standardiserte forløp for omsorgsinstitusjoner tar utgangspunkt i kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum». Denne modellen oppsummerer behovene som må dekkes for å fremme best mulig utvikling hos ungdommene, ut fra tre hovedaspekter: barnets utvikling, foreldrenes omsorg og barnets familie og miljø.

Utviklingspsykologi
Ungdommene som kommer til Lekvollhagan er ulike, men har likevel en rekke felles trekk. Eksempelvis utfordringer innen sosiale, kognitive, faglige og relasjonelle ferdigheter. For at miljøpersonalet skal være i stand til å hjelpe ungdommene, er det behov for at de har grunnleggende forståelse for barn og unges naturlige utvikling.
Gjennom nyere utviklingspsykologi forstår miljøpersonalet at barn utvikler seg i lys av den konteksten de vokser opp i. Barnet utvikler seg i samspillet mellom seg, foreldre og miljø. Det vil si at barn preges av hvilke følelsesmessige og relasjonelle erfaringer de utsettes for, og på bakgrunn av dette, utvikler sine reaksjonsmønstre og strategier (D.Ø.Nordanger og H.C.Braarud, 2018).

Tilknytningsteori
Ø.Kvello, (2015) viser til at tilknytning handler om grad av trygghet og utrygghet mellom personer som inngår i følelsesmessige, nære relasjoner til hverandre. Han definerer tilknytning som et følelsesmessig bånd mellom personer som er viktige for hverandre. Gjennom tilknytningsprosessen utvikler barnet «indre arbeidsmodeller». Dette dreier seg om barnets grunnleggende oppfatninger av andre mennesker. Tilknytningsprosessen er viktig for barnets psykiske helseutvikling og forstyrrelser av tilknytningsprosessen, kan legge grunnlaget for senere utvikling av psykiske lidelser (H. Sommerschild m.fl. 2019). Ved å forstå tilknytning, forstår en mer om hvordan relasjoner oppstår.
Circle of Security modellen, har som mål å fremme trygg tilknytning mellom barn og foreldre. Den biologiske og psykologiske søken etter trygghet og beskyttelse (jfr. Bowlby 1979) kan sees på som en reise mellom behovet for tilstrekkelig nærhet og tilstrekkelig støtte til å bli et selvstendig, autonomt menneske. Ungdommer med utrygg (unnvikende, ambivalent, desorganisert) tilknytning til sine primære omsorgspersoner, vil kunne ha behov for å forstå og erfare trygghet i andre voksne, for å muliggjøre videre utvikling.

Traumeteori
Vår faglige forståelse er forankret i traumesensitive tilnærminger. Traume er en fellesbetegnelse på alle slags kroppslige og mentale skader (Psykisk traume) og belastninger som skyldes påvirkning utenfra. Gjennom nyere traumeteorier forstår miljøpersonalet at ungdommene er ulike i hvor sensitive de er for stress og ulike i hvordan de håndterer stress. Barn som opplever høy grad av stress og store belastninger tidlig i livet, har høyere risiko for utvikling av psykiske/somatiske vansker og utfordringer senere i livet. Ved å forstå at reaksjonsformer kan være komplekse og sammensatte, vil en bedre kunne forstå ungdommenes behov for hjelp.
​
Toleransevinduet er et verktøy vi benytter, for alle som sliter med traumerelatert stress.

Kommunikasjonsteori
Ulike kommunikasjonsteorier viser til at mennesket kommuniserer verbalt og nonverbalt. Språket og ordene er menneskets fremste kommunikasjonsmiddel. Kommunikasjon handler også om noe mer enn bare det verbale budskapet (kommunikasjon – psykologi – Store norske leksikon (snl.no)). Ved å ha en grunnleggende forståelse for kroppsspråk, mimikk, gester, følelsesuttrykk og kroppsholdninger kan miljøpersonalet bedre analysere og tolke ungdommenes budskap og uttrykk. Miljøterapeuter med god kommunikasjonskompetanse og -forståelse kan ha bedre forutsetninger for å lykkes i relasjonsbygging med ungdommene.

Sosial læringsteori
Sosial læringsteori viser til at kognitiv læring og utvikling skjer gjennom observasjonslæring og andre kognitive prosesser i ungdommenes tilpasning og samspill med de sosiale omgivelsene (L.M.Gulbrandsen, 2019). Med utgangspunkt iblant annet denne teorien, vektlegges etablering av tydelige og forutsigbare strukturer som hjelper ungdommen til å ta i bruk mer hensiktsmessige strategier for å nå sine ulike utviklingsmål, både på kort og på lang sikt enn de hadde før de flyttet til Lekvollhagan. Miljøpersonalet tenker at ungdommer som kommer til Lekvollhagan, har utviklet et sett med reaksjoner som kroppen har funnet tjenlige så langt i livet. Når ungdommene bor i boligen, handler det om å legge til rette, slik at ungdommene utvikler nye måter å tenke på, finne nye måter å løse utfordringer på osv. Den målrettede miljøterapien, fremmer ungdommenes gode forutsetninger til å utvikle nye og mer gunstige handlingsalternativ.

Mentalisering
Evnen til mentalisering forstås som en forutsetning for utvikling av sosial kompetanse. Mentalisering sier noen om ungdommenes evne til å tilpasse seg det sosiale felleskapet. Mentalisering danner grunnlaget for sensitivitet overfor andres behov, å være empatisk overfor og føle sympati med andre. Videre handler mentalisering om ungdommenes oppfatning av seg selv, affektbevissthet, affektintegrering og emosjonsregulering (Ø.Kvello 2015). Denne teoretiske forståelsen er med å danne grunnlaget for miljøterapeutisk tilnærming. Miljøpersonalet tror at ungdommen utvikler seg og når nye mål. Ved hjelp av hestefasilitert psykoterapi og læring, kan ungdommer med lite utviklet mentaliseringsevne, hjelpes til å videreutvikle sin affektbevisshet, affektintegrering og emosjonsregulering. De ungdommene som lykkes i å utvikle sin mentaliseringsevne, har bedre forutsetninger for å få det bedre med seg selv (Ø.Kvello 2015).

Systemteori
I et systemteoretisk perspektiv, forstås ungdommene som en del av et helhetlig system. Bronfenbrenners utviklingsmodell forklarer hvordan de ulike miljøfaktorene fra nære relasjoner til storsamfunnet henger sammen og påvirker samspillet mellom ungdom og miljø (L.M.Gulbrandsen. 2019).
​
Lekvollhagan legger vekt på et multisystemisk samarbeid. Det vil si at allerede ved innflytting, leggers det til rette for at alle private og offentlige instanser som ungdommen har kontakt med, kan delta i samarbeidet gjennom hele ungdommens opphold.
