Metode
Basert på vårt menneskesyn, er alle mennesker unike, derfor er våre tiltak individuelt tilpasset. Individuelt tilpasset betyr at vi sammen med oppdragsgiver og ungdommen, skreddersyr et tilbud, som vil variere ut ifra behov, omfang og varighet, basert på grunnstrukturen. I miljøarbeidet jobber vi derfor ut fra en eklektisk tankegang med utgangspunkt i ulike teorier, og tilpasser metoder og tempo ut ifra den enkeltes forutsetninger, utvikling, alder og behov.
​
Relasjon- og utviklingstraume forstås ut ifra at en traumatisert kropp er fanget i en overlevelsesmodus, hvor stress-systemet (autonome nervesystemet) er aktivert og at all energi går til å bekjempe stress. Det er begrenset rom for næring, omsorg og kjærlighet, tilknytning uteblir. Stresset kommer til uttrykk gjennom kroppslige, naturlige reaksjoner. Kroppens naturlige reaksjoner, ses på som en viktig ressurs i bearbeidelse av traumet. Gjennom nysgjerrighet og utforskning i hverdagsaktiviteter, inkludert i samhandling med dyr, forsøkes det å identifisere, forstå og integrere følelsene, og vektlegge opplevelsen av å være eksperten på seg selv.
Endring- og oppfølgingsarbeidet er forankret i utviklingspsykologi, tilknytningsteori, traumeteori, kommunikasjonsteori, sosial læringsteori, systemteori og forståelse om mentalisering. Vår tilnærming er derfor recoveryorientert og traumesensitiv, og vår miljøterapi forstås i form av struktur og omsorg. Dyreassisterte intervensjoner (samhandling), aktivitet og friluftsliv, samt ADL trening preger hverdagene. Motiverende intervju og emosjonsfokusert terapi, samt hestefasilitert psykoterapi og læring, er tilgjengelig som supplement til primærbehandling.
Dyreassisterte Intervensjoner
- samhandling med dyr
Dyreassisterte intervensjoner er aktive tidsavgrensede tiltak der ulike former for samhandling med dyr er et supplement til ordinære tiltak. Dyreassisterte intervensjoner kan ha en terapeutisk, pedagogisk eller aktivitetsorientert tilnærming. Dyrene på Lekvollhagan byr på opplevelse av tilknytning, sosial støtte, samspill, anerkjennelse og mestringstro og i form av naturopplevelse.
​
Respektfull håndtering – trygg relasjon
Dyrene fremmer trygg relasjon til de voksne, gjennom at ungdommene opplever de voksnes respektfulle håndtering av dyrene, samt en opplever og mestrer noe sammen.
Katalysator og brobygger
Dyra fungerer ofte som en katalysator for kommunikasjon og brobygging mellom voksne og ungdommens ytre og indre virkelighet. Ved å snakke gjennom dyret åpnes det for mulighet til indirekte kommunikasjon. I terapi tilbyr kontakten med dyret en trygg avstand, et ikke truende fokus og en nøytral arena.
Nonverbal kommunikasjon
Samspillet med dyra fører til bevisstgjøring av nonverbal kommunikasjon og opplevelsen av umiddelbar respons. Ungdommene kan høste viktige erfaringer og læring om egen atferd med betydning for mellommenneskelige relasjoner. Daglig deltakelse i dyrestell, oppgaver knyttet til trening og samhandling med hund / hest, strukturert samspillstrening med hest/ hund, turer i skog og mark med hest / hund, terapi sesjoner med spesialist (beskrives mer utdypende).
Naturlig tilknytning og meningsopplevelse
Dyreassisterte intervensjoner tar utgangspunkt i at mennesket har en medfødt tendens til å knytte seg til andre levende organismer. Grunnleggende tillit til egne ressurser og opplevelse av at det gir mening å engasjere seg i krav og utfordringer er viktige element i grunnlaget for livsopplevelsen (Antonovsky). Når andre bestemmer alt for oss – når de definerer oppgaven, setter opp reglene og styrer utfallet – og vi ikke har noe vi skulle ha sagt, reduseres vi til objekter.
​
Ansvar og mestringstro
I oppgavene med stell, trening og omgang med dyra har de voksne ansvaret for å gi ungdommen tilstrekkelig og tydelig informasjon om hvordan og hvorfor oppgaven løses. Gjennom opplæring og øvelse vil den enkelte etter hvert få økt ansvar. Målet er at meningsfulle, begripelige oppgaver og mestringsopplevelser bidrar til generelt økt mestringstro og subjektivisering. Gjennom å erfare mestring av oppgaver og ansvar er målet økt innsikt og erfaring og tro på egen evne til å forme eget liv.
​
Naturen som regulerende faktor
Stress Recovery Theory forklarer hvordan eksponering til natur fører til positiv emosjonell tilstand med påfølgende fysiologisk aktivering, redusert stress og bedret oppmerksomhet. Mye av tiden oppholder vi oss derfor utendørs, både i forbindelse med måltider, læringsøkter og fritidsaktiviteter, uansett vær. Naturlig variasjon gjennom årstidene og i løpet av uka, fremmer livsglede og motivasjon.
LBF engasjerer seg aktivt i lokalmiljøet, og naturen på og rundt gården benyttes i utstrakt grad til aktiviteter, turer og hverdagsliv. Det legges til rette for daglig fysisk aktivitet og opplevelser i skog og mark. LBF disponerer båt og kanoer, og ei koie (liten hytte) i skogen ved et vann, som benyttes til samlingssted ved friluftsaktiviteter og til overnatting. I lavoen er det lagt til rette for møtevirksomhet, samtaler, matlagning og overnatting. Hytta på fjellet i Folldal benyttes til ferieturer. Aktiviteter og tilberedelse av måltider gjennomføres i utstrakt grad utendørs og i nærkontakt med dyr og natur.
Aktivitet som regulator
Flytte fokus fra innsiden til utsiden
Tilbud om deltakelse i ulike aktiviteter på gården eller i lokalmiljøet er viktig i det miljøterapeutiske arbeider. Miljøpersonalet møter ungdommene med forståelse for at det kan oppleves utfordrende å delta på aktiviteter. Gjennom å motivere og trygge, gjerne i samarbeid med dyrene, kan miljøpersonalet og ungdom bidra til at den enkelte våger å forsere egne hindringer (utforske), gjennom selvreguleringsøvelser (sammen med dyrene) og nyttiggjørelse av øvrige metoder. Erfaring viser at styrket mestringsopplevelse og selvbilde kan følge av mestring og glede ved å gjennomføre meningsfylte aktiviteter og videre øke ungdommenes selvrealisering.
Aktiviteter som stimulerer læring og utvikling
Ungdommene inviteres til å delta i dyrestell og samhandling med dyr, primært knyttet til hest og hund, plante- / grønnsaksdyrking, matlaging, renhold, kunst og håndverk, sang og musikk, samtaler om det hverdagslige og om det som rører seg i verden, samt delta på psykoedukasjonsøkter. Etter ønske og behov, oppfordres også ungdommene til å delta i fritidsaktivitet og arbeid.
Daglige erfaringer
Traumebehandling vil ikke primært være psykoterapeutiske intervensjoner, men daglige regulerende og sanseintegrerende erfaringer i ungdommens naturlige omsorgssystem. Det er slike erfaringer som griper direkte inn i de skjevutviklede nevrale strukturene (sammen som ved hestefasilitert aktivitet) og som dermed behandler det underliggende problematikken. Dette flytter fokus bort fra kompetanse og en spesifikk metode og over på kompetanse på hvordan man legger til rette for slike erfaringer på flest mulige arenaer. Kompetanse på oss selv, på hva som dysregulerer og tar mennesket ut av sitt toleransevindu, blir vel så viktig som kompetanse i metoder.
Kjærlighet
Vår erfaring er at relasjonelt arbeid nytter! Hos oss er de voksne varme, omsorgsfulle, engasjerte og tilstedeværende, med god plass til ungdommene i sine hjerter. Ungdommen opplever at de er verd å elske og verd å bruke tid på. De voksne ser, hører, forstår og tåler ungdommenes uttrykk. Ungdommene opplever at deres stemme er verd å lytte til, og at de voksne tåler deres uttrykksform. De voksne lever sammen med, støtter og motiverer ungdommene gjennom døgnet, i hensikt å fremme opplevelse av omsorg. De voksne inkluderer ungdommene og samarbeider med dem i daglige aktiviteter, viser at de setter pris på ungdommene med for eksempel gode blikk, en klem, «high five» og anerkjenner ungdommenes følelser og følelsesuttrykk, i hensikt å fremme opplevelse av å være verdifull, anerkjent, og kjenne tilhørighet. Ved på denne måten å gi ungdommene gjentatte nye positive tilknytningserfaringer, kan den indre arbeidsmodellen endres over tid, og ungdommen vil kunne tørre å gi seg hen / knytte seg til personer.
Miljøterapi
Hverdagene i boligene er preget av nøye gjennomtenkte og detaljerte dags-, uke- og månedsplaner. Ukestruktur følges, men individuelle tilpasninger utarbeides i samarbeid med ungdommene, familien, skole og spesialisthelsetjenesten. Planene omfatter måltider og måltidsforberedelse, ADL oppgaver, skole, fritid, opplæring og aktivitet knyttet til gårdslivet og friluftsliv, fysisk aktivitet og hvile, behandling og utvikling (hestefasilitert psykoterapi), sosial involvering, utviklingssamtaler og møter.
Traumesensitiv tilnærming
Relasjon- og utviklingstraume forstås ut ifra at en traumatisert kropp er fanget i en overlevelsesmodus, hvor stress-systemet (autonome nervesystemet) er aktivert og at all energi går til å bekjempe stress, og at det er begrenset rom for næring, omsorg og kjærlighet, tilknytning uteblir. Stresset kommer til uttrykk gjennom kroppslige, naturlige reaksjoner. Kroppens naturlige reaksjoner, ses på som en viktig ressurs i bearbeidelse av traumet. Gjennom nysgjerrighet og utforskning i hverdagsaktiviteter, inkludert i samhandling med dyr, forsøkes det å identifisere, forstå og integrere følelsene, og vektlegge opplevelsen av å være eksperten på seg selv.
Recovery tilnærming
Bill Anthony (1993) definerer recoverytilnærming som
A deeply personal, unique process of changing one’s attitudes, values, feelings, goals, skills and/or roles. It is a way of living a satisfying, hopeful, and contributing life even with limitations caused by the illness.
​
Gjennom en samarbeidende og kjærlig praksis, vektlegges det som ungdommene sier og gjør. Ungdommene tas på alvor og ungdommene kan på denne måten, utvikle evnen til selv å ta kontroll i eget liv og ta ansvar for seg selv. Miljøpersonalet har tro på ungdommene sine ressurser og deres muligheter til å finne løsninger. Hos oss vektlegges aktiviteter i hverdagslivet, med dens muligheter for forståelse av følelsene, mestringsopplevelser, opplevelse av mening i fellesskapet og hva som er viktig for hver enkelt av ungdom, her og nå og i fremtiden. Miljøpersonalet i boligen bistår ungdommene i jakten på egne ressurser, og i å finne frem til folk og systemer som kan være til støtte, i å håndtere ulike problemer og etablere et meningsfullt liv der problemene ikke blir så dominerende i det daglige. Gjennom prøving og feiling, støttende, nærende og omsorgsfulle omgivelser, får ungdommen mulighet til å utvikle måter å håndtere psykiske utfordringer og de sosiale konsekvensene av utfordringene.
Motiverende intervju
Kognitiv forståelse og motivasjon til endring
I samtaler, da gjerne i samhandling med dyr eller ute i naturen, fokuseres det på kognitiv forståelse av egne reaksjonsmåter, forsvarsmekanismer og valgmuligheter. Gjennom bruken av åpne spørsmål, oppsummeringer og refleksjoner er målet å fremme ungdommens egen motivasjon til endring.
Ungdommene er eksperter i eget liv
Miljøpersonalet unngår styrende argumenter og viser genuin aksept, nysgjerrighet, medfølelse og partnerskap. Ungdommene er eksperter i eget liv og vet best hva de selv trenger, miljøpersonalet sin rolle er å hjelpe ungdommen til å finne fram til ungdommens egne sannheter, ønsker og endringsmuligheter. Miljøpersonalet er aktivt til stede for ungdommene, ved å aktivt forsøke å legge til rette for situasjoner og samtaler rundt ungdommenes motivasjon og ønske om endring i eget liv.
Positive erfaringer og mestring
Miljøpersonalet jobber aktivt med å fremme positive erfaringer og mestring hos hver enkelt ungdom, gjennom å være støttende, ikke-dømmende, ved å respektere ungdommene og være empatisk.
Emosjonsfokusert terapi
Miljøpersonalet har forståelse av emosjonsfokusert terapi, hvor tanken er å forstå hvordan følelsenes funksjon kan gjenopprettes når de vanskelige erfaringene har bidratt til kluss i det emosjonelle systemet, eksempel når emosjonelle alarmer ikke bringer klarhet i hva som er behovet. Gjennom emosjonell veiledning og reparasjon av vonde opplevelser, vil ungdommenes psykologiske immunforsvar styrkes. Økt emosjonell kompetanse innebærer å kunne lytte, aksepterer og la seg informere av et bredt spekter av sine emosjoner, samt regulere emosjonene og handlinger. Sammen med ungdommene, forsøkes det å forstå de emosjonelle prosessene som har avgjort den indre organiseringen, i forkant av meningsdannelse.
Psykoedukasjon - forståelse av rekasjoner
Når man tar et evolusjonspsykologisk perspektiv forklares mennesker egenskapers utvikling med at det har økt sannsynligheten for at mennesker bedre tilpasser seg, overlever, kan formere seg, beskytte avkom til de selv formerer seg. Fra et slik perspektiv kan mennesker lett forstå hvorfor tilsynelatende negative trekk som smerte, frykt, sensitivitet for negativ vurdering, skam, tristhet, avsky, skyld, sinne og frykt for avvisning er så vanlig. Hvor lenge ville vi ha overlevd uten frykt, angst og andre ubehagelige følelser? De ubehagelige følelsene hindrer nemlig mennesker i å utsette seg for farer, beskytter seg og forebygger risiko for farer. Det at naturen har prioritert overlevelse over velvære forklarer hvorfor mennesker har så mange flere ubehagelige følelser enn behagelige og husker vonde minner bedre enn de gode. Dette gjelder også sensitivitet og frykt for avvisning. Fra et evolusjonært perspektiv er mennesker flokkdyr og kan ikke overleve uten flokken. Derfor er mennesker så sårbare og sensitive for evaluering og frykter å bli latterliggjort og avvist. Følelser som skam og skyld er derfor utviklet for å unngå avvisning og utstøtelse og for å forsøke å reparere og forsone dersom man bryter flokkens / relasjoners regler.
Psykoedukasjon - eksistensialistisk psykologi
Alle mennesker må leve med den angstvekkende vissheten om sin og sine nærmestes død.
​
I eksistensialistisk psykologi tar man utgangspunkt i at det er angstvekkende for alle mennesker, uansett om man har en psykisk lidelse eller ikke, å leve. Hvorfor det er vanskelig for oss mennesker å leve kan oppsummeres med de fire eksistensielle grunnproblemene: døden, friheten, ensomheten, meningsløsheten
